– Løftebrudd, løftebrudd og løftebrudd!

Aksjonsleder Mona Johansens appell utenfor Stortinget 19. juni 2009

Dette kan bli en stor dag for habilitering og rehabilitering – eller ikke!

• Det blir en stor dag hvis samhandlingsreformen viser seg å være den rehabiliteringsreformen Bjarne Håkon Hanssen lovet oss for fire år siden.
• En stor dag hvis stortingsmeldingen, som legges fram senere i dag, gjøre habilitering og rehabilitering til det neste store satsingsområdet i helsesektoren, slik en enstemmig helse- og omsorgskomité gjentatte ganger har sagt.
• En stor dag hvis meldingen inneholder grep som kan sikre opptrening og rehabilitering til alle som trenger, slik det står i Soria Moria-erklæringen.

Og hvis ikke – hvis ikke har vi bare tre ting å si: Løftebrudd, løftebrudd og løftebrudd!

Rehabiliteringsaksjonen utenfor Stortinget 19. juni 2009

Det vi har hørt om samhandlingsreformen har dessverre gitt oss grunn til å frykte at helseministeren har glemt sitt eget løfte. Det føyer seg i så fall inn i en lang rekke brutte løfter. I 20 år har vi hørt politikere love å satse uten at de har vært i stand til å omsette ord til handling. Vi tror ikke at det kommer til å endre seg før vi får en forpliktende handlings- og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Men tirsdag denne uken stemte regjeringspartiene nok en gang ned et forslag om en slik plan. Forslaget kom fra høyres Solberg, Lønning og Sjøli, og vi vil gi dem honnør for å ha forsøkt.

Under stortingsbehandlingen av forslaget sa helseministeren at rehabilitering vil være en del av samhandlingsreformen – i hvert fall den kommunale rehabiliteringen. Og det kan jo gi grunn til en viss optimisme, i hvert fall for dem som får behov for lokalbasert habilitering og rehabilitering en god stund etter 2012.

For la det være helt klart: Vi sier et høyt og rungende ja til habilitering og rehabilitering i kommunene, og vi er veldig spent på hvilke grep helseministeren vil foreslå for at kommunene skal makte å yte tilstrekkelig med gode rehabiliterings­tilbud og for å sikre at de faktisk prioriterer det. Erfaring har vist at lovpålegg og økning i generelle overføringer ikke er tilstrekkelig. Øremerking må til!

Det som bekymrer oss mest er at helseministeren henviser en utbygging av rehabilitering i spesialist­helse­tjenesten til en statusrapport han vil legge fram senere i år.

Det bekymrer oss av flere grunner.

• Det bekymrer oss fordi det må bety at han i en reform som skal skape helhet og sammenheng har plukket ut bare delere av tjenestetilbudet – noe som må virke fragmenterende
• Det bekymrer oss fordi spesialisert rehabilitering, som er altfor dårlig utbygget i dag, er viktig for veldig mange mennesker
• Det bekymrer oss fordi de som skal tilby kommunal rehabilitering er helt avhengig av forskning og fagutvikling som skjer i spesialisthelsetjenesten.
• Og det bekymrer oss fordi det kan gå slik som mange ganger før, at man bygger ned det spesialisert tilbudet fordi man har planer om bygge opp noe lokalt.

Det må ikke få lov å skje på dette feltet!

Det udekkede behovet for habilitering og rehabilitering er stort og økende. Det er behov for et gedigent løft både for den spesialiserte, den kommunale og den likemannsbaserte rehabiliteringen.

Det er behov for en rehabiliteringsreform og det NÅ.

Det er ingen motsetning mellom å innføre en samhandlingsreform i 2012 og å legge fram en forpliktende handlings- og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering sammen med statsbudsjettet for 2010. Vi forventer at helseministeren og regjeringen ikke bare husker løftene sine, men også omsetter dem i handling.

Jeg kan love at vi ikke glemmer. Vi husker hvert eneste løfte og gir oss ikke før det satses med mye mer enn ord!

(MJ/19.06.2009)